Å flytte til Sverige.....

Dette lille notatet er skrevet for å dele noen erfaringer med å flytte over grensen. En del av informasjonen kan også være relevant for dem som planlegger kjøp av fritidsbolig i nabolandet.

Alt er ikke som i Norge, selv om vi er "broderfolk". Hvorvidt man opplever forskjellene som positive eller negative er selvfølgelig opp til den enkelte. Vi er svært fornøyd med vårt nye land, og det betyr jo at vi totalt sett ser forskjellene som positive for oss. Vi opplever våre nye medmennesker som inkluderende, nøysomme og svært tålmodige. Etter å ha lest artikkelen er du sikkert enig i at tålmodigheten er godt utviklet - folk innfinner seg med mye som en nordmann nok ikke ville akseptert. Svenskenes øvrige egenskaper erfarer du etterhvert.

Å kjøpe hus:
Man kan tro at dette er en prosess slik vi kjenner den fra Norge, men det er det IKKE.... Meglerne opererer med noe de kaller "utgangspris", som i Norge. Forskjellen er imidlertid at et bud under utgangspris knapt blir registrert. Når du gir et bud må du være klar over at ingen bud er bindende, verken for selger eller for deg som potensiell kjøper! Først når kontrakten er underskrevet er du sikker på at du har kjøpt. Denne ordningen gjør det selvfølgelig mulig for en selger å alliere seg med en kompis for å dra opp prisen. Den som gir bud har ingen risiko ved sin budgivning. Dersom det er skjulte feil og mangler ved huset kan det være mer komplisert og usikkert om du får erstatning enn i Norge. Du må derfor gå svært grundig gjennom huset. Dersom du ikke selv er byggkyndig må du alliere deg med fagfolk. Huset skal selges fritt for heftelser, og her hviler ansvaret på megler.

Tinglysning kalles lagfart, og tar lengre tid enn i Norge. Pantobligasjoner (panterett) kalles i Sverige for pantbrev. Disse slettes ikke på eiendommen, men megler går god for at de ikke er knyttet til noen gjeldspost fra tidligere eier. Om du skal låne på eiendommen kan gamle pantbrev benyttes.

Oppvarming av huset:
Når du så er eier av et hus er du del av det store spørsmålet i Sverige: Hvordan billigst og enklest skal jeg varme opp huset? Alle er enige om en ting: Å fyre med olje eller elektriske panelovner er for dyrt. Svært mange hus har sentralfyring med radiatorer i alle rom pluss ev kjeller. Da har du et godt utgangspunkt til flere alternativer: Pellets, varmepumpe og ved. 

Varmepumper deles i flere grupper, og det er forskjellige forhold som spiller inn for rett valg. Bergvarme med borehull er dyrest i anskaffelse, men fungerer uansett utetemperatur. Luft/vann kobles også på sentralvarmeanlegget. Denne blir noe rimeligere, men fungerer dårlig ved sterk kulde. Vi valgte denne løsningen ettersom det skjelden blir kaldt i sør-Sverige. Generelt kan man si at en godt fungerende varmepumpe og pellets gir samme fyringskostnad. Ved er billigst, men krever mest egeninnsats. Du bruker noen tonn pellets på en vinter, så også dette alternativet krever fysisk innsats og regelmessig ettersyn. 
Dersom du har kjøpt et hus med "direkt el", dvs panelovner, har du en kostbar løsning pga strømprisene. Enkleste oppgradering er å sette inn et ildsted. Velg en løsning hvor du både kan brenne ved og pellets. Et annet alternativ er å sette inn en luft/luft varmepumpe.

Når du bestiller strøm til huset får du en strømtariff som kalles "normalpris", "ventetariff" e.l. Dette er det dyreste alternativet, så sørg for å endre så snart som mulig. Mange alternativer finnes, som i Norge. Du kan også i Sverige fritt velge strømleverandør, så det er penger å spare på å undersøke litt i markedet.

Personnummer:
I forbindelse med kjøp av eiendom blir du tildelt et konstruert personnummer. Dette fungerer overfor skattemyndighetene, men er ubrukelig overfor alt annet. Etter hvert får du, som innbygger av Sverige, et bostedsbevis. Her følger et reelt personnummer. Det er på 10 siffer og starter med de to siste siffer fra fødselsår, deretter fødselsmåned og dag. Så et løpenummer på 4 siffer. (Dersom du kun skal bruke huset som fitidshus, og fortsatt bor i Norge, vil du ikke få et "riktig" svensk personnummer.)
Uten et reelt personnummer er det mye som ikke fungerer særlig bra:
    Du må betale depositum for å bestille telefon.
    Du kan abonnere på strøm, men leverandørens internett-tjenester fungerer ikke for deg.
    Du får problemer med å bestille bredbånd.
Når du så har fått ditt riktige, svenske personnummer er ikke alle utfordringene over. Som i Norge vil de som skal levere deg varer og tjenester bestille en kredittopplysning på deg. Der finner de lite, og du havner i samme kategori som dårlige betalere. Vær forberedt på at du må forskuddsbetale. Dersom du ikke har inntekt i Sverige (f.eks. er norsk pensjonist) vil du aldri bli helt kredittverdig. Overfor banken bør du dokumentere inntekt fra Norge. Om du får problemer med leverandører kan du da anmode dem å kontakte din svenske bank.

Det praktiske liv
Når du nå vel har flyttet vil du oppdage alle forskjellene i dagliglivet. Vi flyttet fra en forstadskommune til Oslo og til et lite samfunn i Småland. Ettersom det er store forskjeller også innenfor landegrensene er det ikke sikkert at du opplever de samme forskjellene som oss. Svenskene er vant med høyere strømpriser enn nordmenn, så en "lysende" forskjell oppdager du sansynligvis:
I Norge står utelyset på hele natten, og ikke sjelden lyser det også om dagen. I Sverige lyser utelyset når man venter gjester eller når husets beboere selv er ute en kortere tur. Når du ser på et svensk hus om kvelden ser du sparsom innebelysning, unntatt i det rom hvor det oppholder seg folk i øyeblikket. Utelyset er slukket. Som kompensasjon for utelyset er det ikke uvanlig at et stearinlys i en utelykt er tent.
Selv tabbet vi oss skikkelig ut på denne forskjellen: Fra vi kjøpte huset gikk det noe tid til vi kunne flytte inn. Derfor anskaffet vi et utelys med sensor som sørget for at lyset tente når det ble mørkt. På denne måten signaliserte vi ufrivillig at huset sto tomt!

Minibanker er fine innretninger når du trenger kontanter. I Norge reduseres antall minibanker fordi nesten alle butikker har ordninger hvor du kan ta ut kontanter i forbindelse med at du handler. I Sverige kan du mange steder også ta ut penger i forbindelse med varekjøp, men likevel står det lange køer ved minibankene. Folk betaler kontant med sedler i mye større grad enn i Norge.

I Norge var vi vant med å gjøre alle kolonialinnkjøp i supermarked e.l. I vårt nærområde her i Småland har vi funnet mange gårdsbutikker, hvor bonden fra et lite skur selger sine varer direkte til forbruker. Ordningen er ubetjent. Du finner varene du trenger, summerer selv hva du skal betale og legger pengene i en kakeboks. Systemet ser ut til å fungere! Folk er stort sett ærlige og varene du kjøper er både ferske og rimelige – og ofte økologisk dyrket. Selvfølgelig må vi innom nærbutikke for å kjøpe en del, men vi prioriterer gårdsbutikkene.

Strøm, telefon, mobil og bredbånd
Strøm
Ikke bare er strømmen dyrere enn i Norge, men du må være forberedt på at den plutselig forsvinner! Ledningsnettet er svært sårbart for vind og snøfall. Luftstrekkene er svake og avstanden mellom trær og ledninger alt for kort. Dersom du baserer oppvarmingen på strøm bør du skaffe alternativ energi. Også vedfyring i sentralvarmeanleggets kjele krever litt strøm til sirkulasjonspumpen. Pelletsbrenneren trenger litt strøm til vifte, tenning og pumpe. Etter selv en liten storm kan du være strømløs en uke dersom du ikke bor svært sentralt. Det kan være en fornuftig investering å anskaffe et lite aggregat, et camping gassbluss og ev et batteri med omformer til 220v.

Telefon
Også telefonen er sårbar for uvær. Ved strømstans vil ofte telefonen også stoppe fordi telefonsentralens nødstrøm tar slutt.

Mobil
Samme problem som med fast-telefonen. Fungerer ofte en stund, men etterhvert går senderne ned. Det finnes flere nett. En norsk telefon vil ha "roaming" og vil forsøke å finne et nett som fungerer. En svensk mobil er knyttet til kun ett nett. Behold derfor også din norske mobil med et ring kontant abonnement! For øvrig må bemerkes at mobildekningen er mye dårligere enn i Norge. Kun langs større veier kan du forvente kontinuerlig dekning.

Bredbånd
Når bredbåndet "går ned" har dette siste prioritet i forhold til feilretting. Bredbåndet kan derfor være ute av drift i flere dager etter at strøm og telefon har kommet tilbake. Bredbåndsnettet er imidlertid mye bedre utbygget enn i Norge, og mange steder kan du få oppkobling opp mot 24 mb/s. Da er det jo litt trist at svenskene ikke har tatt mulighetene skikkelig i bruk. Ofte står det på firmaenes hjemmeside ”ring för förfrågning”.

Svenske-/norskevitser

Vi har fått oss mang en god latter av norskevitsene. Ettersom svenskene ikke kan norsk, er disse på svensk. For en normann, som de vel skulle være myntet på, blir de ofte meningsløse.

Ett eksempel: Hva kaller en normann en ekorre (et ekorn)? Svar: Tallefjant! ??? Veel, en tall er en furu, og en fjant er en vimsete skapning. Altså, en ”furuvimse”.